Trosvikbanen

Trosvik IF skulle for en gangs skyld spille hjemmekamp der de hører hjemme. Dit måtte jeg bli med.

Trosvik IF har de siste årene spilt sine hjemmekamper på den kommunale banen Merkur, eller Unneberg som banene også heter. To kjipe kunstgressbaner side om side, hvor jeg har sett kamp nærmest for syns skyld. Etter å ha blitt degradert var Trosvik nå tilbake på Trosvikbanen, hvor klubbemblemet prydet klubbhuset og ga en følelse av å være hjemme hos klubben. Etter å ha pratet med flere personer,  er jeg rimelig sikkert på at de vanligvis spiller på Merkur fordi Trosvikbanen ikke har flomlys. Dette er sannsynligvis et krav i divisjonen over, og det gir også mening da kampene på våren og høsten inneværende sesong er satt til Merkur-banene.

Trosvikbanen er et enkelt anlegg med klubbhus bak det ene målet og laglederbenker på den ene langsiden. På den andre langsiden holdt de fleste publikummerne til. Det er ingen tribunefasiliteter annet en et gjerde i tre, som man kunne lene seg inntil og balansere kaffekoppen på. Bak det andre målet er det en liten parkeringsplass.

Før kampen lå Trosvik håpløst til i bunnen av tabellen, mens gjestene fra Sarpsborg gjorde en god jobb som listefyll midt på tabellen. Jeg ligger såpass langt etter i mine reisebrev nå, at jeg er ikke kar om å huske detaljer rundt denne kampen. Det var dog liten tvil om hvilket lag som var det beste. Allerede etter fire minutter tok gjestene ledelsen, og det var aldri reell spenning i oppgjøret selv om vertene reduserte til 1-2 etter en drøy halvtime.

Da dommeren blåste av til pause oppfordret speaker til å legge igjen noen kroner i kiosken da de ikke tok inngangspenger til denne kampen. Jeg tok utfordringen på strak arm, og mens den hyggelig damen i kiosken fylte opp min tomme kaffekopp kunne hun ikke oppklare mine spørsmål rundt bytte av bane. Jeg fikk likevel noen gode indikasjoner på at det var flomlys som hadde skylden fra noen karer i boblejakker smykket med klubbemblemet til Trosvik.

Spillerne entret snart banen igjen. Det eneste jeg egentlig lurte på i denne omgangen var om det ville bli tosifret eller ei og om en av trenerne til slutt ville bli sendt i tribunen av dommeren. Hissigproppene fikk lov til å fullføre kampen fra sine respektive laglederbenker. Sparta Sarpsborg ga de tilreisende valuta for pengene selv om de ledet komfortabelt. Hele syv ballen måtte Trosvik-keeperen hente ut av nettet før gjestene sa seg fornøyd.

Fornøyd var også jeg, da jeg klarte å lure til meg en kamp på Trosvikbanen før høsten igjen står for tur, og Trosvik er tilbake på kommunenes sørgelige kunstgressbaner.