Hafslundbanen

Hafslund-Korsgård med en tidligere norsk toppspiller på banen sto på min fotballmeny denne torsdagen.

Sarpsborg-laget Hafslund ble raskt blinket ut i en ellers skral fotballmeny denne torsdagen. I løpet av den korte turen til Hafslund rakk jeg å kjøre inn i en hissig regnbyge, som fikk meg til å revurdere mitt valg denne kvelden. Jeg lot det stå til, og da jeg parkerte min trofaste Kia utenfor Hafslundbanen var solen og godværet tilbake.

Hafslundbanen entres fra den ene kortsiden, hvor klubbhuset med kiosk holder sted sammen med noen enkle trebenker for publikum. Langs den ene langsiden ligger det en kunstgressbane i størrelse for 7-er-fotball. På motsatt side finnes laglederbenkene, og dette er også det som er av fasiliteter på anlegget.

Hafslundbanen har naturgress, noen som er en befrielse på dette nivået i norsk fotball. Hjemmelaget så også ut til å takle det naturlige underlaget best, for allerede etter 12 minutter sto det 2-0 på måltavla. Med slike åpningsminutter på dette nivået frykter man ofte det verste for laget som havner i bakleksa. 2-0 ble for øvrig ekspedert i mål av tidligere FFK-spiller Lars Petter Hansen. Hafslund satte også inn både 3-0 og 4-0 får dommeren blåste lagene inn til en velfortjent pause.

I pausen kom jeg i prat med en lokal som viste seg, hvis jeg forsto han riktig, å ha spilt hockey for det lokale storlaget fra Sarpsborg; Sparta Warriors. Det var for øvrig han som bekreftet at nevnte Hansen hadde en fortid i FFK.

Spillerne entret igjen banen, men det hindret ikke min nye samtaleparter og jeg fra å holde pratet gående om så vel fotball som hockey utover kampen. Han var såpass interessant å prate med at jeg bare registrerte at Korsgård skapte noe spenning i kampen med et reduseringsmål, før Hafslund punkterte kampen med sin 5-1 scoring etter én time.

Kampen gikk videre i en bedagelig tempo uten den store spenningen. Vi to på sidelinjen takket for praten noen minutter før dommeren blåste av kampen, som endte med en komfortabel hjemmeseier til Hafslund.