Sparvallen Konstgräs (Sverige)

Etter to kamper i helgen som var, skulle en tro det roet mine fotballabstinenser, men den gang ei. Igjen bar det over grensen for å se en kamp som faktisk hadde en betydning for lagene.

Tettstedet Grebbestad ligger en drøy halvtimes kjøretur fra Halden. Grebbestads IF skulle ut i en kamp i en turnering som blir kalt Distriktsmästerskap. Etter det jeg har forstått er dette en lokal cup, eller turnering om du vil, for lokale lag litt ned i divisjonssystemet.

Grebbestad holder til daglig til på nivå 4 i Sverige og spiller sine hjemmekamper på Siljevi. Dette er en bane jeg peket meg ut forrige sesong, men fikk aldri surret meg dit. Da Grebbestad nå skulle spille denne kampen i distriktmesterskapet på en annen bane i nærheten, vekket dette min interesse. Igjen antok jeg at deres egen bane hadde naturgress, mens denne Sparvallen Konstgäs, selvsagt var kunstgress, som navnet tilsier.

Med ny bane i sikte, ingen planer for kvelden og kjæresten på venninnetur i Gdańsk, så jeg ingen grunn til å sitte hjemme og sture. Jeg satte bilen i gir og duret igjen over grensen til vårt naboland. På vei til et nytt bekjentskap i Grebbestad, avla jeg en stopp på en Circle K ved Strömstad, for å spandere på meg selv en grillpølse med aldeles nydelig tilbehør. Etter måltidet og en noe så sjeldent som rabattert kopp kaffe ved siden av, var jeg klar for siste etappe.

Vel fremme i Grebbestad parkerte jeg bilen, og gikk ut i mer sur vind enn jeg hadde forutsett. Nødproviant, i form av hansker og skjerf, klarte jeg å skrape sammen fra baksete, og var med det klar for kamp. Jeg har med tiden lært å ha plagg som hansker og skjerf i bilen, mens skotøyet igjen selvsagt var noe tynne joggesko. Det gjenstår altså noe å lære her.

Sparvallen er et idrettsanlegg bestående av to fotballbaner. En naturgressbane, med en liten tribune, som så ut til å være hovedbanen. Ved siden av lå kunstgressbanen, hvor dagens kamp skulle finne sted. Det som er av tribunefasiliteter finnes på den ene langsiden der publikum ankommer. Dette består av tre betongtrinn, med festede trebenker, som har plass til en god del tilskuere om folk samarbeider. På motsatt langside finner man laglederbenkene. I det ene hjørnet er det garderobeanlegg, toalettfasiliteter og en rullende kiosk. På den andre kortsiden er det en høyde, slik at når man står der, ser man over målet og ut på banen.

Jeg skulle altså bevitne kampen i et distriktsmesterskap mellom Grebbestads IF og Hamburgsunds IF. Det er for øvrig alltid fascinerende å se lag fra lavere divisjon med helt samme drakt fra Adidas-kolleksjonen, bare med andre farger. Når begge lag i tillegg har vertikale striper på drakten, seg jeg humoren i dette.

Jeg er stort sett sparsom med uttrykk som overkjøring og «ett lag på banen», men ved dette tilfelle kommer jeg ikke unna. Da Grebbestad gikk opp i 1-0 etter 18 minutter, var allerede et straffespark og ytterligere to skudd vært innom stolpen, uten at det resulterte i scoring.

Da lagene gikk til pause med 3-0 på måltavlen, i tillegg til nok et skudd via stolpen, ante jeg muligheter for tosifret til hjemmelaget. Jeg måtte også i pausen av denne kampen søke ly i bilen, med noen minutters varmluft fra vifteanlegget blåsende over føttene. Det gjorde susen, og da jeg fant frem til kiosken for å prøvesmake kaffen, var jeg ved godt mot før de siste førtifem minuttene.

Grebbestad fortsatte der de slapp, og kampen var aldri spennende i så måte. Etter 48 minutters spill klarte hjemmelaget på andre forsøk å ekspedere et straffespark i mål. Målene rant inn i tur og orden, og i det uret rundet 80 spilte minutter satte Grebbestad inn 8-0. Da begynte jeg virkelig å tro på at dette kunne ende med tosifret om hjemmelaget hadde krefter igjen.

Det er ikke ofte en ser tosifret antall mål til samme lag i disse dager. Da jeg skjønte hva som var i ferd med å skje, gjorde jeg et rask resume for meg selv. Jeg kom frem til at forrige gang jeg var vitne til noe slik, var da Strømsgodset 2 slo Senja 10-1 på Marienlyst for noen sesonger tilbake. Kanskje nok et argument hva gjelder reservelag i seriesystemet?

På dette tidspunktet i kampen hadde Grebbestad utrolig nok vært innom stolpen nok en gang, så selv med utklassing på måltavlen, hadde hjemmelaget marginene mot seg i dette oppgjøret.

To-tre minutter etter forrige scoring, ble Grebbestad tildelt straffespark nummer tre. Nok en gang presterte de å sette straffesparket i aluminiumen. Om ikke annet, så bør de reise hjem og trene straffespark før neste kamp. Med den bommen mistet jeg litt troen på å bevitne en 10-0-seier, men med fem minutter igjen av ordinær tid scoret Grebbestad 9-0. Dermed var det tid til å likevel nå denne noe sjeldne milepælen. Da ordinær tid var passert, satte Grebbestad nok en ball i mål, men den ble avblåst for offside. Fra der jeg sto, med litt dårlig vinkel, så dette korrekt ut.

Dermed ebbet det ut i en solid 9-0 seier, og jeg var nok den eneste blant de 87 tilskuerne som returnerte til Norge denne kvelden.