Påskbergsvallen (Sverige)

Etter gårsdagens kamp på Gamla Ullevi våknet jeg opp på hotellet midt i Göteborg med å se frem til ny kamp i Varberg. Vel vitende om at dagen først ville by på shopping og mye tråkking på dagtid. Det er ikke mer enn hva en må forvente når jeg tross alt var på kjærestetur, med to kamper som agn. Jeg slukte selvsagt agnet rått.Dagen ble etter hvert ettermiddag og vi satte kursen for byen Varberg, som ligger en times kjøretur sør for Göteborg. Vi rakk å sjekke ut det trivelige sentrumet før kamp, i tillegg til en mat- og kaffestopp på Subway.

Turen gikk så til stadion, som bar det fengende navnet Påskbergsvallen. Jeg var spent på å sjekke ut anlegget da vi ankom tre kvarter før kampstart. Varberg skulle få besøk av Göteborg-laget Assyriska. Det var derfor ikke utenkelig at det ville komme en del tilskuere, også fra bortelagets fanskare.

Påskbergsvallen er kledd med sittetribune på den ene langsiden. På motsatt langside er det ståtribune for respektive lags supportere. Banen er dessverre omkranset av en løpebane, noe jeg har ytret min misnøye mot i tidligere innlegg.

Jeg ante at dette ville bli en kamp med lav temperatur da vi entret hovedtribunen ved å få utdelt sitteunderlag. Vi tok høflig i mot og entret tribuneanlegget der vi blir møtt av to rullatorer, hvis eiere har karret seg opp til hvert sitt plastikksete. Spillerne enter banen og mottok høflig applaus fra et sittende hjemmepublikum. Riktignok var det kjølig denne kvelden, men man kunne spandert en stående applaus.

Kampen kom i gang og det gikk hele fem minutter av kampen før den knyst stille hjemmefansen på motsatt side satt seg ned på treplankene. Ikke en gang «supporterklubben» så sitt snitt til å stå under kamp. De drøyt 20 tilreisende fra Göteborg var spreke nok til å stå, men også de gjorde sport i å holde kjeft gjennom en hel fotballkamp.

Jeg vet ikke om stemningen var mest tragisk eller komisk. Jeg kunne knapt vente på første mål for å se reaksjon på tribunen. Jeg skulle ikke vente lenger enn drøye kvarteret før hjemmelaget tok ledelsen. Publikum satte i et halvhjertet og synkront jubelrop, og de to bakerste radene reise seg til og med fra setene sine. Supporterne på motsatt side flagget og klappet høflig. Kanskje det var et mål som skulle til, tenkte jeg, der jeg klappet med til prestasjonen som ga 1-0. Det skulle vise seg å bli stemning som i en begravelse da musikken over anlegget hadde lagt seg, og avsparket var tatt. Her var det ingen ting som kunne bidra til å få opp stemningen.

Hjemmelaget gikk opp i 2-0 rett før pause uten at det heller hjalp på humøret til de fremmøtte. En av lydtoppene denne kvelden fikk jeg i kiosken da damen i kassen responderte «det blir tjugo kronor» til min bestilling på en kopp kaffe. Jeg var nesten litt deprimert der jeg nippet til kaffen og skuet utover banen med innbyttere som varmet opp. Jeg så også mitt snitt til å tømme blæra, mens jeg grugledet meg til de siste 45 minuttene.

2. omgang var heller ikke mye å skrive hjem om. Assyriska styrte store deler av banespillet. Varberg ga en innbytter sjansen, som takket for tilliten med å score to mål på fire minutter. Han hadde også en gyllen mulighet til å fullføre sitt hat-trick, men den gang ei. Stemningen tok seg aldri opp, men jeg fikk banen registrert og slipper heldigvis å reise hit igjen. Dette var en skuffelse, selv om anlegget i seg selv var sjarmerende nok.

Varberg BoIS 4 - 0 Assyriska FF

Målscorere

1-0 Ivan Näsberg 16'
2-0 Karl Söderström 42'
3-0 Peter Nsima 80'
4-0 Peter Nsima 83'


Turnering: Superettan, Sverige

Tilskuere: 1 414

Dato: 4.10.2016

Underlag: Naturgress


Antall besøk: 1

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *