Haderslev Fodboldstadion (Danmark)

Strømsgodset trakk SønderjyskE, fra Danmark, i 2. kvalifiseringsrunde til årets utgave i UEFA Europa League. For første gang hadde jeg anledning til å se favorittlaget utenfor landets grenser.

Vi var et reisefølge på totalt fire personer som skulle følge vårt kjære Strømsgodset til Danmark. Vi sto opp før sola, i Drammen, for å rekke morgenfergen fra Larvik. Der skulle Color Line skysse oss sydover, hvor vi skulle rekke kamp klokken 18.00 i Haderslev.

Vi reiste av gårde såpass tidlig at en av Shell-stasjonene i Drammen måtte stå for morgenkaffen. Den gikk ned på høykant, mens vi duret nedover E18 i retning kystkommunen helt syd i Vestfold. Vi kjørte forbi flere biler med synlige SIF-effekter, noe som tydet på at vi ikke var de eneste som reiste nedover på kampdag. Vi kom frem til fergekaien i god tid til fergen som hadde avreise klokken 8.00.

Jeg var selvskreven sjåfør hele turen gjennom, da jeg er den eneste av de reisende som ikke nyter alkohol. Jeg reiste sammen med to kamerater og samboeren til han ene. De benyttet båtturen til å ikke være kjørbare da vi ankom Danmark. Selv slo jeg ihjel litt tid på fergens kasino, hvor jeg for en gangs skyld gikk noen hundrelapper i pluss ved blackjack-bordet.

Om vi gikk i land i Fredrikshavn eller Hirtshals er jeg ikke kar om å huske, men vi kom oss raskt ut på motorveien og unnet oss en stopp ved første bensinstasjon. En pølsemeny, samt påfyll med koffein i form av kaffe, fikk være godkjent lunsj denne dagen. I Danmark var mitt reisefølge så heldige at de kunne handle inn alkoholholdig fludium i samme slengen, og vi var alle passe fornøyde da vi duret av gårde gjennom det lille nabolandet. Med speedometeret på 140 kilometer i timen, blir ingen strekninger særlig langt i Danmark, for en som er vant til å tilbringe noen timer bak rattet. Vi ankom etter hvert hotellet i Kolding, som var vårt tilholdssted det drøye døgnet vi skulle være i Danmark. Kolding ligger en drøy halvtime i bil unna Haderslev, hvor SønderjyskE holder til. Kolding er også vennskapsby med Drammen, så valget var enkelt for bortimot hele GodsetUnionen.

I Kolding lot vi bilen stå igjen på parkeringsplassen til hotellet. GodsetUnionen tilbød gratis buss til stadion i Haderslev, og vi slang oss selvsagt på der. Undertegnede har gjennom årene kjørt nokså mange mil i supporterbuss gjennom det ganske land, og gikk derfor om bord i god tro på at jeg hadde opplevd det som var å oppleve med denne herlige gjeng med drammensere. Det skulle vise seg å være helt feil.

Med danske priser på alkohol, og så vel skattepenger, som feriepenger nylig utbetalt, var 30 minutter i buss mer enn nok for mitt vedkommende. Det skulle vise seg å være mer enn nok for noen andre også. En kamerat og jeg havnet sete foran en fargeklatt jeg ikke kjenner fra før. Helt uten forvarsel kommer meldingen fra baksete, med drammens-trykk på ordene: «Serriøst gutta, om to minutter pisser jeg på meg.»

Med snaue kvarteret igjen av bussturen, var dette et regnestykke som ikke gikk helt i hop. Heldigvis var det én ting vi ikke manglet på denne bussen: tomme ølflasker. Med noen minutter igjen av turen, klarte ikke vedkommende holde seg lenger. Med en tom flaske i den ene hånden, og, ja, jeg trenger vel ikke utdype hva, i den andre hånden, sitter han i trappen pisse-trengt som aldri før, og får kalde føtter. «Jeg trukke detta går.» «Joda,» svarte en kamerat av vedkommende, «bare se her.» Kameraten trådde til for å vise sin venn i nød hvordan dette skulle foregå på best mulig måte. Med full tillit til kameraten, lot også mannen i nød det stå til. Da jeg trodde dramaet var over, toppet det hele seg enda en gang. «Gutta, flaska er full! Jeg klarer ikke stoppe, jeg trenger en til.» Vel, han fikk en flaske til og fikk etter hvert fullført sitt fornødne. Det som dog ikke var over, var bussturen. Flaskene med urin ble holdt i et fast grep og balansert fjellstøtt til bussjåføren omsider parkerte utenfor stadion. For en busstur!

Groundhopperen i meg frydet seg i begeistring da jeg så anlegget Sydbank Park foran meg. Skjønt, det var ikke noe ekstraordinært med anlegget, men det var stas å endelig kunne krysse av første bane i Danmark.

Sydbank Park er kledd med tribune med tak over på begge langsidene. Vi ble plassert på kortsiden, hvor tribunefasilitetene av minimale. Vi fikk heller ikke stå under tak, noe jeg merket da det begynte så smått å regne og jakka lå igjen i Norge, fordi det var så fint vær da jeg reise fra Drammen. På motsatt kortside er det ingen fasiliteter. Jeg kjøpte en kaffekopp i kiosken og knipset noen bilder av anlegget før kampstart plutselig var nært forestående.

SønderjyskE åpnet kampen best og scoret allerede etter 9 minutter ved Truls Kløve, etter det som må kunne sies å være dårlig forsvarspill fra Strømsgodsets side. Stemningen skulle ta seg opp blant de tilreisende allerede etter 16 minutters spill, da Marcus Pedersen dunket ballen opp i nettaket og det viktige bortemålet var et faktum. Gjerdet mellom oss supporterne og banen var såpass lavt at for noen ble fristelsen til en banestorming for stor. Det ble med 16 minutters fotballkamp for disse. En annen klarte å juble seg selv til blods, og fikk således hjelp av hjemmelagets klubblege til å sy noen sting i både nese og pannebrasken.

Jeg benyttet pausen til å ta en ekstra titt rundt på anlegget, samt å gå til anskaffelse av et kampprogram som jeg bladde i, mens jeg nippet til en ny kopp kaffe.

Andre omgang ble ikke det helt store fra drammensernes side. I det vi likevel begynte å tro på et godt resultat før returkampen, scoret SønderjyskEs Mikael Uhre etter 82 minutter, etter det som var en enda større tabbe i de bakre rekker hos SIF, enn det første målet. Kampen endte dermed 2-1 til hjemmelaget, noe flere tilreisende, meg selv inkludert, ikke så på som håpløst før returen i Drammen. Det skulle vise seg å ryke i siste minutt i ekstraomgangene på Marienlyst.

Resten av turen gikk unna og ble et av sommerens store høydepunkter. Jeg prøvde å lure gjengen med på en ligakamp i Danmark på vei hjem dagen etter, men måtte gi meg på den.