Alfheim Stadion

Tidlig søndag morgen spratt jeg opp og gjorde klar den obligatoriske og helt nødvendige morgenkaffen. Jeg skulle begi meg ut å min lengste tur innenfor landets grenser. Strømsgodset skulle spille bortekamp i Nordens Paris, og jeg hadde anledning til å følge etter. Det var nesten litt pinlig hvor gira en kan være over en fotballkamp midt i tyveårene.

Jeg rakk flybussen med god margin i Fredrikstad sentrum, hvor jeg for tiden er bosatt. Flybussen skulle frakte meg den to timer lange turen til Gardermoen. Jeg rakk nesten ikke å sette meg til rette i sete før jeg duppet av. Etter en smertefri tur gjennom sikkerhetskontrollen begynte jeg å speide etter flere Strømsgodset-supportere, uten hell. Facebook vitnet om at brorparten allerede var på plass i Tromsø.

Vel fremme i Tromsø tok jeg plass på flybussen som krevde 90 kroner for å skysse meg til sentrum. Jeg ba sjåføren om en par tips til spisesteder før jeg takket for turen og steg av. Jeg prøvde meg på en rullekebab i nærheten av holdeplassen, som ikke minnet om det en får servert i Oslo, for å si det sånn.

Noe skuffet, men dog mett, trasket jeg de overraskende mange høydemeterne opp til Alfheim Stadion. Da jeg omsider kom frem til stadion hadde jeg vel god tid til kampstart. Jeg så en gyllen mulighet til å ta en nærmere titt på anlegget og knipse noen bilder før storinnrykket. Jeg betalte 150 kroner for en rabattert studentbillett og gikk spent inn.

Alfheim Stadion har tribuneseksjoner på tre av fire sider av banen. Langsidene er integrert i selve anlegget, og har kiosk og toalettfasiliteter under sittetribunene. Den ene kortsiden er delvis bekledd av en oppsatt tribune. Denne tribunen dekker på langt nær hele kortsiden, noe som gjør det særs enkelt å storme banen, for de som holder på med den slags. Alfheim huser totalt 6 859 tilskuere når det er fullsatt. Tilskuerrekorden går tilbake til 1990 da kampen mot Rosenborg trakk hele 10 225 tilskuere. Dekke på anlegget er kunstgress med undervarme.

Selve kampen var ikke mye å skrive hjem om for oss som holdt med bortelaget. Strømsgodset spilte en slapp kamp fra start til mål, som ikke fortjener mer spalteplass enn å oppsummere med av vertene til slutt vant 2-0.

Jeg stiftet et nytt bekjentskap på turen. Vi spleiset på en drosje tilbake til Tromsø Lufthavn, Langnes, der vi rakk å møte på så vel spillere som dommere før vi gikk om bord i flyet. Returen sørover gikk like bra som turen nordover på formiddagen. Vi landet på Gardermoen og ilte rett til flytoget som skysset oss til Drammen. Der søkte jeg ly hos mine foreldre, før turen bar tilbake til Østfold dagen etter.