Hønefoss Stadion

Buskerud-derby mot Hønefoss klinger godt i ørene til Godset-fansen, og det er en nabo de blå fra Drammen har et mye mer avslappet forhold til en bruntrøyene litt lenger opp langs elva.

Hønefoss var denne sesongen på en av sine få visitter på øverste nivå i Norge. Strømsgodset hadde hatt noen eventyrlige sesonger med cupgull og medalje i Tippeligaen, etter et godt timet opprykk til 100-årsjubileet i 2007. Lite visste jeg og reisefølge mitt hva vi hadde i vente i sesongen som lå foran, da vi steg om bord toget i retning Bergen, på Drammen stasjon for å avlegge Hønefoss noen timers visitt.

I løpet av den korte togturen gjorde min gode kamerat et ærlig forsøk på å tømme togets kafé for Carlsberg-øl, noe jeg tror han ikke var veldig langt unna å lykkes med. Toget karret seg opp til nordsiden av Tyrifjorden, vi steg av toget og spaserte de få meterne til Hønefoss sentrum. Etter å ha slått i hjel noen timer i det hyggelige bysentrumet satte vi kursen for Hønefoss’ hjemmebane som har fått det småfrekke sponsornavnet AKA Arena.

Hønefoss BK, som klubben heter i dag er en fusjoneringsklubb. Klubben er en av Norges eldste, da IF Liv ble stiftet 4. februar 1895. Jeg kjenner ikke til hele historien til klubbene som har gått i forveien, men i 1987 ble klubben IF Liv og Fossekallen slått sammen til Liv/Fossekallen. I 1997 tok klubben navnet L/F Hønefoss, som er kjent for de fleste som fulgte norsk fotball på den tiden. I 2002 tok de navnet Hønefoss BK, som de spiller under den dag i dag. Frem til 2009, da AKA Arena sto klar, spilte Hønefoss BK hjemmekampene sine på Hønefoss Idrettspark.

AKA Arena er kledd med tribuner på én langside og én kortside. Underlaget på det nye anlegget er selvsagt kunstgress. Bortefansen ble selvsagt plassert på den ene kortsiden uten tak, og med et underlag som er svært nære det som på engelsk kalles for hard standing. Som på mange andre bortekamper i Norge, var det bare å håpe i det engste på at været holdt seg noenlunde stabilt de neste par timene.

Kampen var bare runde to i årets utgave av Tippeligaen. Det var en kamp som gikk rolig og stillferdig for seg, uten den helt store underholdningen til det sto igjen ti minutter av oppgjøret. Selv om SIF-fansen ikke var bortskjemte på bortebane på denne tiden, var det likevel en del som sperret opp øynene og røyk på oddsen da Hønefoss tok ledelsen. Selv om det ikke var direkte uvanlig at Strømsgodset vant hjemme og tapte borte, hadde selv noen av de mer pessimistiske i Godsetunionen turt å tro på seier borte mot Hønefoss før kampstart. Det skulle ikke bli noe bedre, og rett før slutt takket Hønefoss for besøket ved å sende avgårde en frisparkperle av de helt skjedde, omtrent så langt opp i vinkelen som det er mulig, og fastsatte dermed sluttresultatet til 2-0 til vertene. Dette vidunderet av en scoring kom såpass sent at bortesvingen nærmest var tømt for tilreisende drammensere da dommerens fløyte lød for siste gang denne kvelden.

Det var en skuffet gjeng som steg på toget tilbake til Drammen. Når vi ser tilbake på denne sesongen, er ikke tapet på AKA Arena mer enn en formalitet, og noe hvert fall undertegnede lever meget godt med den dag i dag.